Pages Navigation Menu

Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land // Kultur, verdier, etikk og politikk når matjord forvaltes \\

Små grønne flekker eller godt vern av matjord?

Små grønne flekker eller godt vern av matjord?

Vi verner ikke matjorda godt nok. Her har Norge mye å lære fra Canada.

Canada har enorme prærier og store kornområder. Likevel bekymrer myndighetene seg – underlig nok sett med norske øyne – for jordvern.

Provinsen Ontario bevarer grønne belter av matjord, skog og vassdrag rundt den urbane bebyggelsen, det såkalte Greenbelt.

Dette er et av de mest vellykkede former for jordvern internasjonalt, og det skjer i et av de raskest voksende områdene i hele Nord-Amerika; prognosene tilsier vekst fra 9 millioner innbyggere i dagens Toronto-region til 11 millioner i 2031. Likevel prioriteres bevaring av matjord.

Grønn strek i Trondheim

Vern av matjord er blitt viktig i debatten her hjemme også, fra det berømte IKEA-jordet i Vestby, til store uenigheter i Trondheim om en såkalt Grønn strek.

Politikerne i pressregionen Trondheim har nylig valgt å utsette å behandle et forslag til Grønn strek som del av kommuneplanen, der målet med den grønne streken er å verne jordbruksareal mot byutvikling.

Politikerne mener forslaget blander inn andre hensyn enn matproduksjon – blant annet økologiske korridorer for vilt. De mener en skal nøye seg med å fokusere på Grønn strek som en rein jordverngrense, som rød strek er det for Markagrensa.

I den hurtig voksende Toronto-regionen er det nettopp inkludering av flere funksjoner og verdier som har sørget for vellykket bevaring av matjord. Vi vil kommentere den aktuelle debatten om grønn strek basert på nylige studier derfra, og gi politikere og forvaltning noen råd med videre.

Bra for jordbruk og miljø

I 2005 etablerte Ontario sitt Greenbelt. Det er det største permanent bevarte grønne beltet i verden, og omfatter 7,7 millioner dekar jordbruksland, skogsområder, våtmark og kulturminner. Beltet strekker seg fra nord for Toronto til Niagara (med den berømte fossen) på grensa til USA i det tett befolkede området «The Greater Golden Horseshoe».

Mens Norge har 1,6 dekar jordbruksareal per innbygger, har Canada 12,5 dekar. Men jord med det som er definert som toppkvalitet utgjør bare 6 prosent, og befinner seg i hovedsak i det sørlige Ontario.

Suksessen til det grønne beltet skyldes at det har klart å kombinere både jordbruksverdier og miljøverdier. Sterk politisk vilje på regionnivå har ført til fokus på de positive kvalitetene i det grønne beltet, og ikke som kun en negativ begrensning, slik som jordvern og den grønne streken åpenbart oppfattes i den norske debatten. I en spørreundersøkelse fra 2015  sier 93 prosent av Ontarios innbyggere at de støtter Greenbelt.

Bærekraft er også økonomisk

Hovedmålet med Greenbelt er å sikre landbruk som viktigste arealbruk ved å hindre arealtap og fragmentering av dyrka mark. Videre skal det beskytte naturressurser og en rekke andre økonomiske og sosiale aktiviteter.

For planleggerne er bærekraft en viktig del av planen – også økonomisk bærekraft for landbruket. Beltet skal bidra til å styrke økonomien til bønder og lokalsamfunn, og får sterk forankring hos lokalbefolkning og besøkende gjennom aktiviteter og turmuligheter i nærmiljøet.

I Canada og Ontario har landbruket svært stor økonomisk betydning, men det har faktisk landbruket i Trøndelag også. Den sterke framveksten av Bondens marked og etterspørsel etter lokal mat ser ut til å ha hatt stor betydning for oppslutningen om jordvernet gjennom Greenbelt. Dette henger også sammen med et uttalt ønske om økt selvforsyning på provinsnivå.

Matjord hindrer flom

Det grønne beltet ivaretar mange funksjoner i tillegg til landbruk – rekreasjon, økologiske funksjoner, dyreliv, og fangdammer for flomvann. Ikke minst det siste vil kunne få økende betydning framover med klimaendringer og forventede større oversvømmelser og skader.

I vår studie, som også omfatter intervjuer med en rekke sentrale aktører innen landbruk og planlegging, ble det understreket viktigheten av beltets rolle som multifunksjonell korridor. Dette betyr at flere grupper ser verdien av det grønne beltet, noe som styrker bevaringen av arealene overfor sterke utbyggingsinteresser og andre samfunnsbehov.

Slik sett minner det om fokuset i Norge på kulturlandskap på 1990-tallet og tidlig 2000-tall, der nettopp å se på de samlede verdiene i landbrukets kulturlandskap var viktig. Det kan være på tide å trekke en slik helhetlig tilnærming til arealbruk og -vern inn igjen.

Mye er dårlig utnyttet

Byfortetting, fokus på nedlagte og ikke lenger benyttede områder i byene og bedring av kollektivtrafikken, sammen med håndheving av Greenbelt, ses på som viktigste grep for jordvern og mer klimavennlig utvikling i Ontario.

I Trondheim har bygging på jordbruksareal på Rotvoll og Charlottenlund vært framhevet som et godt klimatiltak ved å bidra til et mer kompakt Trondheim.

Dette skurrer når vi kjenner den store betydningen jordbruksareal har for å binde karbon og den enorme betydningen av jorda og grøntstrukturen for å redusere flomskader.

Samtidig vet vi  at store areal sentralt er dårlig utnyttet. Utfordrende eiendomsforhold i bykjernen har bidratt til en offentlig ansvarsfraskrivelse der en har latt eiendomsutviklere få drive arealutviklingen i byens randsoner

Stopp i tide

Som Norge har Canada i prinsippet lovverk som skal beskytte matjord, et lovverk som ikke har fungert godt nok.

I Torontoregionen finner vi 14-felts bilveier, kultur og ideal som tilsier store eneboliger på store tomter. Infrastrukturen er basert på bil som transportmiddel og kollektivtrafikken er elendig. Men nå oppfattes byvekst med lav tetthet som et så overgripende  problem at politikerne ser det som tvingende nødvendig å endre strategi.

Dimensjonene i Ontario og Trondheimsregionen er selvsagt svært forskjellige, men kjerneutfordringene de samme Vi skal ikke underslå utfordringene med sameksistens og forening av ulike interesser innenfor samme område.

Men det kanadiske budskapet om at disse interessene må ses samlet for at matjorda skal få bedre vern, er verdt å merke seg i lys av argumentasjonen fra en del politikere om at økologiske korridorer ikke hører hjemme innenfor den grønne streken.

Erfaringene til nå viser i alle fall at i norsk sammenheng har jordvern alene for lav gjennomslagskraft. Kanskje er den foreslåtte grønne streken allerede for mager. Vi foreslår at også Norge bør se jordvern i et større perspektiv for utvikling av virkelig klimavennlige byer.

Av: Heidi Vinge, Katrina Rønningen og Hilde Bjørkhaug, Norsk senter for bygdeforskning

Kronikk publisert på forskning.no 21.01.2016 http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/01/sma-gronne-flekker-eller-godt-vern-av-matjord