Pages Navigation Menu

Frogs, fuel, finance or food? Cultures, values, ethics, arguments and justifications in the management of agricultural land // Kultur, verdier, etikk og politikk når matjord forvaltes \\

Av jord er den kommet – maten. Et essay av Heidi Vinge

Av jord er den kommet – maten. Et essay av Heidi Vinge

Byforøkelse tar stadig mer av viktig og uerstattelig matjord.

 

Det er i de tettest befolkede områdene vi finner den beste jorda for matproduksjon. 21% av matjorda i Norge har gått tapt de siste 20 årene. Halvparten av jordbruksjorda vår vil være borte om 50 år om dagens nedbyggingstakt fortsetter.

 

Usikkerhet

Matproduksjon påvirkes av mange usikkerhetsmomenter som vær og klima. Klimaendringer vil gi mer ekstremvær, og stadig flere opplever oftere tørke, storm og flommer. I slike situasjoner er det viktig at stater verner om egen matforsyning før de eksporterer. Sist dette skjedde var i under matkrisen i 2007/2008. Da innførte viktige kornområder som Russland og Ukraina restriksjoner på eksport. Konsekvenser så vi blant annet i den arabiske våren, hvor opptøyene startet med økte brødpriser.

 

«Nasjonen som ødelegger sin jord, ødelegger seg selv», sa Franklin D. Roosevelt

 

Ikke-fornybar

Det tar 1000 år å danne én centimeter produktiv jord gjennom komplekse geologiske og biologiske prosesser. År etter år med akkurat det spesifikke mikroklimaet på akkurat dette bestemte stedet danner komplekse og unike økosystem i jorda.

 

I plogsjiktet skjer et kontinuerlig nedbryting og omdanning av organisk materiale, som kalles humus.

Jord er en ressurs som er fornybar når den forvaltes på en bærekraftig måte. Men når den legges under asfalt, er den borte for alltid.

 

Urbant landbruk midt i Barcelona
Foto: Hilde Bjørkhaug/Bygdeforskning

 

Matsikkerhet

Over hele verden vokser byene. Store jordområder konverteres til boliger og veier hvert år.

Med dagens nedbyggingstakt på verdensbasis, vil det ta seks år for å bygge ned et areal tilsvarende størrelsen av hele Norges landareal.

I India og Kina, går matjord tapt 40 ganger raskere enn den skapes. For å sikre nok mat til egen befolkning har Kina leid fem prosent av Ukrainas landbruksareal.

Jordvern er i Norge politisk begrunnet i bærekraft og føre-var-prinsippet, for å sikre mulighet for matproduksjon for kommende generasjoner.

 

Usynlig

Det bugner av mat i butikkene, uten at den jevne forbruker trenger å tenke på hvor det kommer fra. Når koblingen mellom mat og jord er usynlig, blir det lettere å ofre jorda til andre gode formål som veg og bolig.

 

Det ligger til lokalpolitikernes rolle å tenke på skatteinntekter, arbeidsplasser og det lokale næringslivet. Da blir den bynære matjorda lett å ofre.

 

Foto: Hilde Bjørkhaug/Bygdeforskning

 

 

Marked for vern

 

I USA ser man til markedet for å forsøke å beskytte matjord.

Modeller for å gjøre landbruk mer gunstig i konkurranse med annen arealbruk er testet på forskjellige måter. Vanlige verktøy for bevaring av matjord er at offentlige eller private stiftelser kjøper opp utbyggingsrettighetene.

En annen modell skiller eiendomsrettigheten til jorda, fra rettigheter til bruk av jorda. Et fond kan derfor kjøpe opp utviklingsrettighetene for å sikre at jorda forblir i landbruksproduksjon. I denne modellen har man tillit til at en blanding av offentlig og privat kapital kan sikre vern av matjord.

 

Gulrot ikke … asfalt

 

Økonomiske insentivordninger kan bidra til mer effektivt vern av matjord. Det vil gi kommunene det de ønsker mest, nemlig økte kommunale inntekter. Virkelig jordvern bør også innebære at det lønner seg mer for bonden å drive den beste matjorda på en mer bærekraftig måte enn vi gjør i dag. Veger må gå rundt jordet – ikke over.

Foto: EmZed/http://www.freeimages.com/photo/a-field-near-warsaw-poland-july-2005-1401717

 

Til syvende og sist står det likevel på forankring og legitimitet i befolkningen, om dine og mine holdninger og prioriteringer. Landbruksdebatten i Norge kjennetegnes av få aktører, vanskelig fagterminologi og høy terskel for deltagelse. Areal for å dyrke mat angår alle.

 

Les hele artikkelen til Heidi Vinge her:

Av jord er den kommet – maten – MANIFEST